Ulike traumer og reaksjoner

Det å ha traumer i bagasjen kan få mange ulike uttrykk. Hovedsakelig foregår problematikken inni personer uten at det kommer «synlig» til uttrykk. Når det blir synlig kan det være vanskelig å sette det i sammenheng med traumeerfaringer, og det kan observeres og bedømmes som «adferdsproblemer» når det er helt naturlige reaksjoner på egen og andres livssmerte.

«Hva har skjedd med deg?» som det har blitt populært å si, framfor «Hva er galt med deg?». Jeg håper det blir et mantra for alle som i sitt arbeid møter mennesker med behov for å få sin identitet lappet sammen etter livskriser. I faser med identitetsbryting er det nødvendig med støtte fra andre.

Lenger ned deler jeg filmer og artikler som omtaler ulike former for traumer.

Å bli innhentet av tidligere erfaringer

Uavhengig av hvilke sammenhenger vi kan sette de traumatiske erfaringene i, så kan det komme tider i livet der vi blir innhentet av disse erfaringene. Hendelsene ligger ikke opp i dagen, som andre minner. Fragmenter av hendelsene kan dukke opp. Traumeminner kan noen ganger sammenlignes med en knust gjenstand der bare biter av gjenstanden finnes tilbake. Helst vil vel mange av oss også kaste de bitene vi fant fordi det er smertefullt å huske på dem.

Hukommelse generelt er vanskelig. Traumeerfaringer er så sterke at det ikke er mulig å fordøye det som skjer.  Hele eller deler av hendelsen(e) kan derfor bli liggende utenfor den vanlige bevisstheten. Bruddstykker er ikke sjelden allikevel levende i hukommelsen.

Jeg har i min bagasje en kombinasjon av flere traumekilder. Det finnes vel knapt et menneske som ikke på en eller annen måte har blitt påvirket av egne traumeerfaringer eller av erfaringer de ikke har opplevd selv, men som deres forfedre og/eller storsamfunnet har vært påvirket av. Sannsynligvis har en høy prosentandel av de som er traumatiserte erfaring fra flere av traumekildene.

Er det enkelt å forstå sammenhengene?

I motsetning til tidligere i livet, når jeg ofte ikke greide å forstå mine egne reaksjoner, kan jeg nå til en viss grad forstå hvorfor jeg reagerer veldig sterkt på noe andre kanskje ikke reagerer på. Jeg har hatt og har til dels ennå «ryggmargsreflekser», d.v.s. at jeg får reaksjoner jeg ikke helt forstår. Hvis det er noe jeg opplever som truende flykter jeg. Før kunne jeg bebreide meg selv for at jeg flyktet. Selv om den gitte situasjonen ikke var truende for andre enn meg, så har det i min personlige historie skjedd mye der jeg har hatt grunn til å flykte. At jeg gjør det, når det objektivt sett ikke er noen grunn for det, forstår jeg bedre nå.

I boka «Kjærligheten spør ikke, den bare er» beskriver jeg erfaringer fra 1992 med psykose og tvang i psykiatrien. Svært enkelt sagt, så rømte jeg ikke bare fysisk. Jeg rømte også inn i en annen virkelighet (psykose) fordi den virkeligheten jeg levde i ble for vanskelig. Etter det jeg har erfart og lært om traumeterapi, vet jeg at det hadde vært hensiktsmessig å få traumeterapi framfor tvangsbehandling i psykiatrien. Ettervirkningene av tvangen jeg ble utsatt for i psykiatrien har vært svært krevende å komme igjennom. Med de erfaringene og kunnskapen jeg har i dag, er det uforståelig at psykiatrien hovedsakelig fortsetter med samme regime, noe VG-avsløringene har vist. En granskning er på høy tid.

Forfedres erfaringer

Tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre og foreldre. Foregående generasjoner ble tvunget til å evakuere under 2. verdenskrig. Mye traumatisk skjedde også i årene før evakueringen og nedbrenningen av deres hus og eiendommer. Tippoldeforeldrene hadde også sin bagasje.

Oldefar på min morsside ble enkemann i ung alder med mange barn. Han hadde en eiendom som han og familien ble tvunget til å flytte fra. Den gikk på tvangsauksjon fordi han hadde kausjonert for noen, som ikke greide å betale for lånet. Barna (min besteforeldregenerasjon) ble delvis splittet og noen måtte flytte til andre familier, noe som har skapt sår videre nedover i generasjonene.

Besteforeldrene mine hadde også traumerelaterte erfaringer, og likedan mine foreldre. Jeg har ikke gått fri fra arven. Jeg har både finske, svenske, samiske, norske og jødiske aner. En nordkalottmiks med islett av en jødisk åre. Hva som har skjedd og hvordan det ble bearbeidet av mine forfedre? Det å ha kommet vandrende fra Sverige og Finland på grunn av fattigdom og direkte sult? De tidligere generasjonene snakket ikke om sine såre og vonde erfaringer. Det var om å gjøre å arbeide hardt for å overleve.

Livssmerte over flere generasjoner

Filmer, som «Familiebildet«, tror jeg kan være med på å gi en felles forståelse for hva livssmerte over flere generasjoner, kan gjøre med en familie.

Det jeg kan si er at det er noen av mine slektninger som ikke akkurat kan sies å ha vært «bofast», mens andre igjen har vært det. Jeg selv er kan hende den som har flyttet flest ganger. Noen av gangene jeg har flyttet i panikk, fordi jeg har følt at jeg har måttet rømme.

Evakueringen har satt spor for alltid (NRK 28.10.2014) Litt fra saken:

«– Mange har tatt skade av evakueringa

Per Fugelli mener nasjonen Norge, gjennom å underslå krigshistorien i Finnmark, har vært med på å unnlate å behandle en hel landsdels traume.

– Disse ekstreme påkjenningene folk måtte tåle da er det vanskelig for oss bortskjemte folk i dag å fatte. Men det er klart det har skadet mange i Finnmark og satt spor på livstid. Men det har og vært med på å gjøre Finnmarkinger til tøffe folk, sier Fugelli.

Som lege i Porsanger mener han å ha sett at de samme opplevelsene har gjort folk i Finnmark sterke. Han tror ikke det hadde vært noen løsning sende en rekke krisepsykologer nordover rett etter krigen. Til det var de for opptatt med gjenoppbygging, sier han.

– Jeg tror jo fortsatt at helsetjenesten i Finnmark bør ha antennene ute på en mer følsom måte enn det vi har hatt, i forhold til hva folk kan slite med. Ikke bare krigsgenerasjonen men også generasjoner etter. I tillegg burde landet for øvrig benytte anledningen til å rette en takk til Finnmarkingene, sier Fugelli.»

I tillegg til Finnmark, gjaldt evakueringen under 2. verdenskrig også Nord-Troms, og tyskerne brant så å si alle hus og fjøs til og med i Kåfjord Kommune i Nord-Troms. Min farsfamilie bodde i Loppa i Finnmark og min morsfamilie bodde i Nordreisa i Nord-Troms. Begge hadde derfor krigs- og evakueringserfaringene med seg.

Flytting

I en alder av 16 år hadde jeg flyttet seks-sju ganger. Fra Nord til Sør i landet. Fra foreldre til besteforeldre, litt fram og tilbake på begge sider, fra besteforeldre til pleieforeldre, fra pleieforeldre til min biologiske mor. Fra min biologiske mor til «mitt eget» da jeg var 16 år. Kanskje er det ikke antallet ganger jeg hadde flyttet til jeg var 16 år, men «bytte av omsorgspersoner» som skapte størst uro for meg. Brutte relasjoner fikk jeg tidlig inn, av å bli plassert og omplassert som barn.

For ca 10 år siden regnet jeg ut at jeg alt i alt hadde flyttet 40 ganger. De 10 siste årene har jeg også har flyttet noen ganger. Av og til av helt fornuftige grunner, som f eks for å studere eller i håp om å få fast jobb. Andre ganger har jeg mer eller mindre rømt fordi jeg har følt meg trykt inni et hjørne i «nære relasjoner». Frihetstrangen min er større enn stor, og jeg kan lett føle meg inneklemt.

Frihet

Frihet er vel det ordet som er viktigst for meg. En av grunnene til at jeg har flyttet har vært for å frigjøre meg fra «nære relasjoner». Men det kan bli ufritt å måtte rømme. Jeg forstår at mye av det jeg bærer på i ryggsekken min av traumeerfaringer kan tilskrives historiske traumer, flergenerasjonelle traumer og relasjonelle traumer. Alle detaljer om min egen historie er, av etiske grunner, ikke publisert noen steder fordi den er viklet inn i mine foreldres og besteforeldres historie.

Hele mennesket?

Hele mennesket skal bli forstått, sett, lyttet til og respektert? Det er noe jeg selv må strekke meg etter i møte med andre, men som jeg ikke alltid er i stand til. Siden jeg selv ikke er i stand til det, hvordan kan jeg da fordømme andre personer som heller ikke greier det? Det er noe felles menneskelig som vi må hjelpe hverandre med å få til. Vi må alle gjøre så godt vi kan… strekke oss mot å bli bedre til å forstå, se, lytte til og respektere andre. Menneskehjelperne i psykisk helsevern har trange kår, og så lenge kårene er trange vil krenkelseskulturen fortsette. Det er gode enkeltmennesker som jobber i psykisk helsevern, og jeg håper de får større og større rom for å gi hjelp som ikke krenker. Tvangsregimet påfører nye traumer og retraumatiserer, og Merete Nesset fortalte om noen av sine rystende erfaringer på LDOs seminar 13. desember 2017. Det er behov for et sted for de som har blitt skadet av psykiatriens tvangsbehandling. Hun sier det så slående i en samtale etter at videoen var lagt ut på Facebook i gruppa for organisasjonen Hvite Ørn:

«Vi som er traumatiserte av psykiatrisk tvangs»behandling» (eller i det minste har vonde erfaringer fra psykiatriske sykehus), søker oss ikke uten videre tilbake inn i løvens hule. Det er ikke nok at den medikamentfrie posten ligger et annet sted på samme sykehus. Slike avdelinger burde vært lokalisert helt andre steder, langt fra dårlige minner og mareritt. Som jeg sa i innlegget mitt: Vi sender ikke skadde krigsveteraner tilbake til krigen i Afganistan og kaller det eksponeringsterapi. Det skulle tatt seg ut. Men hvor skal psykiatriveteranpasientene dra? Det er på tide noen oppretter et eget behandlingssted dedikert til psykiatriskadde; både pasienter og pårørende.»

Retraumatisering/traumatiseringen som skjer der vi tror vi kan få hjelp må en dag ta slutt. Granskning av tvangspsykiatrien har blitt avvist. Hvorfor ikke flere krever det, lurer jeg på…

Jeg har hentet fra en nettside noen gode formuleringer som jeg vil dele, og som jeg kan si «amen» til.

  • Å erkjenne ting slik det verkeleg var og setje ord på det er første steg på vegen vidare i livet.
  • «Tiden leger alle sår» er på ingen måte korrekt. Traumer og store tap må bearbeidast, og terapi er nyttig.
  • Å sjå i konstellasjon korleis manglande eller skremmande tilknytning til mor verkar på eit barn er sterk kost. Som pedagog kan eg mykje om tilknytningsteoriane, konstellasjonar bekrefter til fulle at denne først tida i livet vårt er grunnleggjande.
  • Perspektivet på fleire generasjonar, traumer og tilknytningsmønster forklarer det ein før i tida så kjekt feia vekk med «sånn har dei alltid vore». Gjennom intensjonskonstellasjonar kan ein få støtte til å bryte gamle mønster. 

Hentet fra Astrid Ersland Sandvik sin nettside Fritt rom http://www.frittrom.no/om-oss/  Mer om IoPT finner du på Traumeterapeutforeningen sin nettside. 

 Redigert 16.12.2017, Siv Helen Rydheim

Her kommer lenker til video og artikler som gjelder Ulike former for traumer som kan påvirke oss. Det finnes flere betegnelser og beskrivelser enn det jeg har tatt med.

-Historiske traumer/Historical trauma

En interessant video på Youtube med grei informasjon om det som kan kalles Historiske traumer fra University of Minnesota

https://www.youtube.com/watch?v=AWmK314NVrs

-Flergenerasjonelle traumer/transgenerational trauma

Det finnes flere som har publisert videoer på Youtube om dette, og jeg har valgt ut et par av dem:

Maya Jacobs-Wallfisch Transgenerational trauma https://www.youtube.com/watch?v=51o_AAlz7Zk&feature=youtu.be

 

Symbiotic trauma and entanglements across generations – Dr Franz Ruppert https://www.youtube.com/watch?v=Urp_72hoV3Q

 

 

Traumer som erfares utenfor hjemmet, som f eks mobbing, kan få alvorlige følger, og jeg kan anbefale en artikkel av Frode Fredriksen:   Den skadelige effekten av mobbing.

Komplekse traumer

En video om reguleringsstøtte – Traumefeltets viktigste «terapi»? av Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem. RVTS Sør skriver om videoen:

«Ny fengende fagfilm

– Det er usikkert hvor mye av det vi forskere skriver og publiserer som blir lest og kommer tjenestene direkte til nytte. Derfor må vi gå nye veier og våge å forenkle, sier forsker Dag Nordanger som sammen med Anne Kristine Bergem har laget en fengende, morsom og dypt seriøs video om aktivering og samregulering.»

https://www.youtube.com/watch?v=hiOgpLjNcTA&feature=youtu.be

 

Barndomstraumer/tidlige traumer  En sak på Hjelp-til-hjelp der psykolog Dag Nordanger forklarer hvordan barnehjernen fungerer. Hvordan traumer former barnehjernen.

 

Ellers driver jeg selv en Facebookgruppe med navnet «Komplekse traumer – forskning«. Det er en åpen gruppe. Velkommen innom!

Å forstå traumer og hvordan de påvirker oss

En jeg har lyttet mye til er Dr. Gabor Maté, og anbefaler han på det varmeste. Han snakker om avhengighet. Det kan være ulike former for avhengighet.

The power of addiction – En TED-talk av Dr. Gabor Maté.

https://www.youtube.com/watch?v=66cYcSak6nE&feature=youtu.be

Understanding Trauma: How Stress and Trauma Cause Chronic Pain, Anxiety, Depression, & PTSD     http://www.wellnessandperformance.com

En innføring i hvordan Traumer påvirker oss. Terapien som omtales til slutt har jeg ingen peiling på.

Unge arver fortsatt krigstraumer

Det kan du lese om i sak som ble publiset 70 år etter evakueringen under 2. verdenskrig. https://www.nrk.no/troms/_-unge-arver-fortsatt-krigstraumer-70-ar-etter-evakueringa-1.12010788

Vonde barndomsopplevelser fulgte med til neste generasjon. Fra forskning.no:

«Under andre verdenskrig ble finske barn sendt til fosterhjem i Sverige. Det sliter etterkommerne deres fortsatt med i dag.

Tanken var god. Med vanskelig levekår i et krigsherjet land, og en truende russisk invasjon, valgte mange finske foreldre å sende barna sine ut av landet. 70 000 barn under 12 år reiste til fosterhjem, hovedsakelig i Sverige.

I ettertid har det vist seg at flyttingen ga varige spor hos mange av barna.»

 

Hele mennesket

Det finnes forskere som ser på hele menneske, både soma og psyke. En sak jeg synes er viktig i den sammenhengen ble publisert i 2011. Den er skrevet at Linn Getz, Anna Luise Kirkengen og Elling Ulvestad. Menneskets biologi – mettet med erfaring

Anna Luise Kirengen er en pioner i Norge m h t å forske på disse sammenhengene. Hennes forskning har bl a resultert i boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne«. Tredje utgave ga hun ut sammen med Ane Brandtzæg Næss.

En personlig fortelling om hva seksuelle overgrep kan føre til.

Johnny Thorsen forteller om skam og ulike sider ved etterdønningene av overgrepene fra han var barn, ungdom og voksen, og han forteller om at etter mange år fikk god hjelp. https://www.nrk.no/sorlandet/xl/forradt-av-kroppen-1.13135596

 

Institutt for traumearbeid A/S arrangerer to dager i Oslo 24-25 november 2017 der Franz Ruppert og Gabor Maté skal bidra med kunnskap og erfaringer m h t traumearbeid og forskning.

Correlation of Trauma, Health and Illness

Les mer via: https://www.iopt.no/2-days-in-oslo/

 

Hva med dagens flyktninger, som flykter fra krig og terror?

I lys av min egen familiehistorie, har jeg også en viss forståelse for dagens krigs- og terrorflyktninger. De bærer også på en livssmerte som for mange er nesten uutholdelig. Hvordan møter vi dem?

Andre krigsrelaterte saker

Fakta fra en sak på forskning.no:

«Posttraumatisk stresstilstand

Posttraumatisk stresstilstand, eller PTSD (Post-Traumatic Stress Disorder), er en psykisk lidelse som kan opptre etter å ha vært vitne til eller selv deltatt i livstruende hendelser som krigshandlinger, tortur, voldtekt, overfall, ulykker, naturkatastrofer, brann, terroristangrep eller ran.

Når man lider av PTSD, gjenopplever man den traumatiske hendelsen og frykter hele tiden at det vil skje igjen.

For noen kan det innebære at de blir minnet om hendelsen når de opplever noe lignende. For eksempel kan fargen rød, selv på en rød sommerkjole, minne en PTSD-rammet om blod.

For noen er det en forsvarsmekanisme å unngå bestemte steder, personer eller handlinger. Kilde: Zahava Solomon»

Reklamer

Dette er en blogg om komplekse traumer

En samleblogg med forskning, kunnskap og erfaringskompetanse om komplekse traumer, også kalt:

tidlige traumer, barndomstraumer, flergenerasjonelle traumer

(redigert 30.12.2015)

Komplekse traumer – sammenheng med psykisk helse- og rusproblematikk?

Dette er en samling av lese- og videotips om temaet.

Jeg, Siv Helen Rydheim, starter bloggen fordi dette har interessert meg lenge. Jeg har samlet stoff på nettsider og blogger, men fant det mer hensiktsmessig å samle alt på en blogg. Det er flere ulike kompetansesentre som arbeider med rus- og psykisk helseproblematikk. Noen av disse er det lenket til på bloggen.

Tips om nettsteder som kan være aktuelle å legge inn her, kan sendes til sivryd@gmail.com

Det finnes også en facebookgruppe med navn  Komplekse traumer – forskning

Kunnskaps- og/eller kompetansesentre

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress). Pågående prosjekter og filmer

RVTS Nord (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, NORD driver undervisning, konsultasjon og nettverksarbeid i Nordland, Troms og Finnmark, inkludert Svalbard) Filmer og e-læring og Selvmordsforebygging

RVTS Nord har 26.01.2016 lansert et nettbasert opplæringsprogram om psykiske traumer.

«Vi lanserer storsatsning i europeisk sammenheng om psykiske traumer

Både forskning og tilbakemelding fra brukere og helsepersonell viser at det er behov for økt kompetanse på feltet traumebehandling.

Opptil 70 prosent av voksne pasienter innen psykisk helsevern har opplevd traumatiske hendelser. På oppdrag fra Helse Nord og Helsedirektoratet, lanserer derfor RVTS Nord i Tromsø et omfattende nettbasert opplæringsprogram kalt «Stø Kurs» om psykiske traumer.

(…)

Programmet inneholder et e-læringskurs for miljøpersonell og behandlere, og tilbyr en rekke fagartikler om emnet. Traumekompetanseprogrammet er gratis og er tilgjengelig for helsepersonell og andre som ønsker å lære mer om traumer. Traumekompetanseprogrammet er finansiert av Helsedirektoratet. Programmet representerer Helse Nords regionale satsning på kompetanseheving om traumer og traumeforståelse.»
Mer om kurset finner du her.

 

RVTS Vest (RVTS Vest dekkjer fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og arbeider på tvers av etatar og sektorar. Senteret har rundt 20 tilsette fordelt i tre team som jobbar med flyktninghelse og tvungen migrasjon, vald- og seksuelle overgrep, og sjølvmordsførebygging.) Stemmer i vest

RTVS Øst  (RVTS Øst har et viktig samfunnsoppdrag i å forebygge traumelidelser og selvmord. Vår oppgave er å bidra til relevant kompetanseutvikling for de som arbeider med forebygging av dette. (…) Geografiske nedslagsfelt er Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus.) Mer kunnskap gir mindre tvang og Filmar om korleis stress og traumer skadar barn si utvikling

RTVS Sør (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging. RVTS Sør dekker begge Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud og er et av fem regionale sentre som ble etablert i 2007.)

RTVS – Komplekse traumer, komplekse reaksjoner, Kartlegging og behandling v/Christine A. Courtois

RTVS fagartikkel: – Traumatisk stress og suicidal adferd ved Lars Mehlum

RTVS undervisning v/Dag Ø. Nordanger: Komplekse traumer hos barn

RTVS fagartikkel:  – Hjernen formes av bruken -Fra saken: –Utfordrer maktstrukturer Mogens Albæk og Heine Steinkopf ser tydelig at den nye forståelsen utfordrer gamle maktstrukturer innen helse og behandling. Den utfordrer det såkalt evidensbaserte, det instrumentelle og det medikamentelle.

– Det er ikke primært medikamenter eller skjemaer som kan gi krenkede mennesker det de trenger, det kan bare andre mennesker i kjøtt og blod som våger å være nær og overøse med det de ikke har fått. Hva er det psykologiske innholdet i raushet? Det er å se at det er trygt å dele. At du får igjen i tusentalls.

Fagsjef Albæk og psykologspesialist Steinkopf mener denne måten å arbeide på i større og større grad underbygges av ny forskning som oftere er både kvalitativ og fenomenologisk. Den underbygges av effektforskning fra land der dette er utprøvd.

– Det vi snakker om er menneskelig krevende hjelpearbeid. Man må utrustes både faglig og menneskelig , man må bevisstgjøres og istandsettes gjennom trening til å møte krenkede mennesker på en måte som lindrer. Vi trenger de læremesterne som har vilje til å møte og prøve å forstå andre, mer enn de er opptatt av at andre skal forstå dem. Gode terapeuter er ikke utdannet, de er utvalgt, som Carls Rogers formulerte det. Det er fint å tenke på at det aldri er for sent å være med å forbedre den andres og egen hjerne, smiler fagpersonene.

RTVS Sør Vekst etter traumatiske hendelser? av Kari Wille Rekdal

RTVS Sør Er ADHD alltid ADHD? av Dag Nordanger

En av de diagnosene som har blitt hyppigst diskutert i lys av nyere traumekunnskap er ADHD. Les artikkelen fra en av våre samarbeidspartnere, psykologspesialist Dag Nordanger.

 

Traumenett.no (Traumenett er en publiseringskanal for undervisningsprogrammer og annet digitalt kursmateriell produsert av RVTS. Målsetningen er å gjøre fagområdene knyttet til traumefeltet mer tilgjengelig.)

ROP.no (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) – Traumer Eksempel: Ta fatt i de isolerte barna – Vi vier ikke nok oppmerksomhet til isolerte barn og unge, de som trekker seg unna. I dag får de utagerende barna brorparten av oppmerksomheten, sa psykiatriprofessor John Walkup, leder av barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Weill Cornell Medical Center i New York, da han holdt foredrag om sosial tilbaketrekking og vold på den nordiske schizofrenikonferansen i Stavanger.

NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter  for psykisk helsearbeid) Forskning som viser at «Traumer hos barn blir med videre i livet«.  Fra saken på NAPHAs side:

«-Forekomsten av traumer gjør at det er viktig med fokus og kompetanse i praksisfeltet, sier psykologspesialist Anders Dovran.

Han disputerte nylig ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Childhood trauma and mental health problems in adult life». Denne trekker frem sentrale faktorer som er viktige i møte med mennesker som har opplevd mishandling eller omsorgssvikt som barn.»

Fra PsykNytt (PsykNytt utgis av Helsebiblioteket, en offentlig finansiert tjeneste driftet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hensikten med PsykNytt er å gi norske fagfolk, pårørende og pasienter en håndplukket samling sentrale fagnyheter innen psykisk helse-feltet, på ett nettsted. Tjenesten oppdateres hver uke. Alle nyheter kvalitetssikres av redaktøren.)

– Omsorgssvikt like skadelig som overgrep (PLoS Medicine). Omsorgssvikt kan ha like alvorlige konsekvenser for barn som fysiske eller følelsesmessige overgrep, viser en ny, systematisk oversikt og metaanalyse.
En rekke psykiske lidelser, rusmisbruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare sykdommer og risikofylt seksuell atferd – listen over mulige senvirkninger av overgrep utført mot barn er lang.

Forebygging.no (En kunnskapsbase for rusforebygging og helsefremmende arbeid – drevet av KorusNord for Helsedirektoratet) video på YouTube: – Rusen, volden og barndommen av Psykologspesialist Per Isdal.

Senter for Krisepsykologi, Bergen v/Atle Dyregrov : Hjelper terapi for traumatiserte mennesker  Har moderne traumeterapeutiske metoder noe å tilby den store gruppen av mennesker som sliter med posttraumatisk stresslidelse, og har noen av metodene spesielle fortrinn?
Her presenteres et utvalg av de viktigste, klinisk nyttige terapistudiene.

Senter for krisepsykologi Oversikt over litteratur

 

Tidsskrifter, blogger og nettsider

Tidsskrift for den norske legeforeningen (tidsskriftet.no) v/ Kirkengen & Thornquist Når diagnoser gjør blind

Tidsskrift for Norsk Psykologforening v/Marit Hokland Kan noen traumatiserte pasienter ta skade av eksponering for minner om traumer?

Tidsskrift for Norsk Psykologforening v/Kristin Alve Glad –«En ny mulighet» – å arbeide med klientens traumenarrativ

Tidsskrift for Norsk Psykologforening v/Roar Fosse Ingen gener for psykiske lidelser

Tidsskrift for Norsk Psykologforening v/Hanne Cecilie Braarud & Dag Øystein Nordanger –Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse

Tidsskrift for norsk psykologforening: Sammenhengen mellom barndomstraumer og senere utvikling av psykotiske lidelser

Tidsskrift for norsk psykologforening v/Didrik Heggdal –På vei til et liv det går an å leve, Basal eksponeringsterapi.

Dagens Medisin: Hevder barn arver krigstraumer som bygger på denne fra information.dk

Dagens Medisin: Traumer skrur på risiko-gener hos psykisk syke

Barns Beste, Anna Luise Kirkengen, professor, dr. med.
Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Barn, rus og lidelse i et generasjonsperspektiv. 

Tidsskrift for psykisk helsearbeid v/Marit Borg, Pernille Jensen, Alain Topor & Anders Johan W. Andersen:  Recovery med nordisk blikk

Anne Grethe Teien: Å få god psykisk helsehjelp – Vedrørende Norment – Norsk senter for forskning på mentale lidelser

Debra Lampshires erfaringer STEMMEHØRING OG TILFRISKNING på SEPREPs landssamling 20.09.2012

RuPs – Et pilotprosjekt i Finnmark om rus og psykisk helse -brukergruppen har hatt store traumer i sin livshistorie og er preget av dette i følge prosjektrapport som kan leses  her. 

SigrunTømmerås Diagnosen kan legge hinder i veien. Sigruns blogg.

Sondre Risholm Liverød  Rom til å føle – Gode egenskaper i hjelperollen Video

Forskning.no

Forskning.no Ubevisst traumeformidling

Forskning.no Terapi med blomster og stein Posttraumatisk stress etter tortur kan behandles. En ny metode viser oppsiktsvekkende gode resultater. Fra artikkelen:                   – – Metoden kalles narrativ eksponeringsterapi og benyttes i en studie av flyktninger og asylsøkere som har overlevd tortur.

– Tidligere studier har vist at denne gruppen har lite utbytte av tradisjonell psykologisk behandling. Vår studie viser at over 60 prosent blir betydelig bedre.

– Om lag 20 prosent viser ikke symptomer på posttraumatisk stresslidelse etter behandling med narrativ eksponeringsterapi.

Det sier spesialpsykolog Håkon Stenmark. Han er stipendiat ved NTNU, og har utført studien sammen med stipendiat Joar Øveraas Halvorsen.

forskning.no Styrket av vonde opplevelser  «En gruppe flyktninger er intervjuet om hva de har opplevd som styrkende faktorer i livet sitt. Alle svarte at de traumatiske hendelsene de hadde opplevd, hadde styrket dem.

– Traumatiske hendelser kan gi plager og gjøre sårbar, men det er verdt å merke seg at det går an å spørre om vekstopplevelser, at det kan ligge verdier i traumet som det er verdt å sette ord på, sier Hedda Sandvik.»

Forskning.no Fra krigslidelse til overlevelse «Hjelpeapparatet er for opptatt av traumene til krigsflyktningene, i stedet for å mobilisere mestringsevnen og motstandskraften de har med seg i bagasjen til Norge. Mange krigsflyktninger klarer seg meget bra i Norge. De kommer med erfaringer som gjør dem i stand til å tilpasse seg nye omgivelser.

Men mottakerapparatet er ikke flinke nok til å ta i bruk ressursene folk fra krigssoner har med seg når de kommer.

– Dette er synd for oss og synd for dem. Mange av tilbudene våre er basert på at de tenker som oss. I stedet bør vi bruke tid på å finne ut hvordan de tenker, sier Gwynyth Øverland som tok doktorgraden ved Universitetet i Agder i høst.»

Forskning.no -Når verden føles uttrygg. 

«Hvor godt vi har det, gjenspeiler seg gjerne i søvnmønsteret vårt. Ved å stille enkle spørsmål om søvn, har psykologistudenten Petter Franer fått bekreftet mistanken om at asylsøkere ikke har det særlig godt.  (…)

– Det er en enkel måte å få informasjon på: Å snakke om søvnproblemer kan ofte være mindre tabubelagt enn andre problemer, som at man ikke tør å gå ut av huset, har manglende sexlyst eller viser ukontrollert sinne overfor barna sine, for eksempel.»

Forskningsrådet Fanger ikke opp traumer hos barn

Bøker

Godt verktøy for klient og terapeut   Anmeldt av Tonje Holt

Psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

En viktig bok for personer med traumerelaterte dissosiative lidelser, og for terapeuter som arbeider med denne klientgruppen.

 

Per Føyn og Shahram Shaygani Psykodynamisk behandling av ruslidelser.

Eva Dalsgaard Axelsen & Sissel Bakke skriver om traumer og traumenes betydning i boka «Den nye tilbakereisen» utgitt på Pax Forlag i 2012. F eks står det i boka at relasjonstraumer handler om traumer som skjer i relasjoner preget av ulik makt. Makt/avmakt. (s. 368) Flergenerasjonsperspektivet står det også om i boka. «Det har etter hvert vokst fram en kunnskap om at psykiske problemer i mye større grad enn man har trodd tidligere handler om senvirkninger etter traumer. Traumeteorier og terapimetoder for å bearbeide traumer er derfor helt sentralt (Anstorp et al., Axelsen, 2007; 2009).» (s. 367)

I boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Anne Luise Kirkengen, kommer også sammenhengene mellom opplevd krenkelse som barn og sykdom av forskjellig slag i voksen alder. Den inneholder autentiske pasienthistorier som viser hvordan krenkelser i ung alder kommer til uttrykk i tilsynelatende uforståelige lidelser i voksen alder. Og dette dreier seg slett ikke «bare» om rus- og/eller psykisk helseproblematikk. Krenkelsene kan like gjerne sette seg i kroppen uten at de får et «psykisk symptom».

Anmeldelse av boka  «Psykodynamisk behandling av ruslidelser» (2010) Per Arne Føyn, Shahram Shaygani (Universitetsforlaget)

 

 

Nettverk og nettsteder drevet av mennesker med egenerfaring som en del av sin kompetanse

Olga Runciman – Hearing Voices Network Denmark – February 5, 2013 En video på YouTube om det å høre stemmer.

Meget bra! Lytt og lær. Her kommer det tydelig fram at det ofte er en sammenheng mellom traumatiske opplevelser og senere psykisk krise. Det arbeidet som gjøres utenfor psykiatrien, som f eks gjennom Hearing Voices, er viktig. Det må gi grunnlag for endringer innenfor psykiatrien. Det framkommer at bruk antipsykotisk medisinering fører til at det blir vanskelig å jobbe med seg selv. Om den eksisterende psykiatrien er åpen for å lære av de erfaringene som blir gjort av de som er med i denne type selvhjelpsgrupper, må endringer skje.

Frode Fredriksen PTSD og dissosiasjon sett fra innsiden